Mange ledere som blir spurt "Har dere takhøyde i din organisasjon?" svarer bekreftende. Kanskje for mange. Kanskje for raskt. Fordi, kritikk åpenbart kan være ubehagelig. Og vi setter gjerne merkelapper på våre medarbeidere. De kritiske får ikke alltid en lyserosa merkelapp med hjerter på...
Og ja, det finnes grenser for hva en arbeidsgiver kan sette pris på av kritikk fra sine medarbeidere og kollegaer. Litt avhengig av både dagsform og timing.
I WHI har vi en merkelapp som heter "Worker". Det er en av 4 arketyper: en kritisk og litt skeptis persontype. En som bekymrer seg for kvalitet, leveransekraft og er i det hele tatt ikke din største medløper. Som leder er det din oppgave å vurdere om det er berettighet bekymring: Kan vi levere bedre varer og tjenester til kundene ved å bruke tid på å besvare spørsmål og kritikk fra din "worker"? Det kan jo kanskje trenge litt "motvind" og ikke bare verdsette smiger.
Eller for å bruke Eva Grinde sin formulering: "Kritkerne kan være brysomme og egenrådige. Men de kan være gull for virksomheten".
WHI tilbyr metoder og verktøy for å utvikle team med komplementære prestasjonsceller. Vi komponerer de nesten alltid med en tydelige kritiker. Og avklarer med de andre på laget spillereglene for denne typen aktivitet. For ordens skyld: å løfte disusjonen ut i pressen er sjelden skrevet inn som rett måte. Når kritikeren velger å gå ekstern er det som regel en grunn til det: kanskje er takhøyden ikke så stor allikevel. Og hvem taper mest på det?
Kommentare