Pål Machulla befinner seg i det punktet som ligger plassert nøyaktig midt mellom teknologi og kreativitet. Han jobber i dag som Kreativ leder i Merkle, og har tidligere vært blant annet forretningsutvikler i DNB og Head of Technology/Creative Development i Schjærven reklamebyrå. Han bidrar i dette innlegg med sitt perspektiv på psykologisk trygghet opp mot kreativitet - hvordan det både kan skape og motvirke kreativitet samtidig. Og tro det eller ei, han har også brukt AI (OpenAI) for å skrive deler av innholdet, kan du gjette hva som er skrevet med kunstig penn?
Kreativitet som individ vs i team
Før vi går i dybden på dette er det viktig å skille mellom kreative individer, og kreative team. Det som kan stimulere kreativitet i ensomhet, kan være hemmende i settinger der kreativiteten er en sosial øvelse (og vice-versa). Og, det er forskjell på oss. Noen henter fram den energien som kreves til nyskapende tenking i seg selv (introverte), mens andre trenger laget rundt seg for å blomstre (ekstroverte).
For at dette skal gi mening, er vi nødt til å definere hva kreativitet egentlig er. Slik at vi kan forstå hvordan og hvorfor det utspiller seg annerledes på individnivå og gruppenivå.
For å begynne med det som kalles eksplorativ kreativitet. Dette er en tung og stridig form for kreativitet. Det handler om å presse de små grå til å generere nye ideer innen ett definert område. Dette er en veldig begrensende form, da kilden til innovative idéer er låst til ett fast spor. Den diametrale motsatsen er transformativ kreativitet. Det å ikke ta hensyn til hvor en starter i fra, og ende opp med ideer som gjerne er fantastisk imponerende, men som har landet i et område der de ikke kan brukes til noe annet enn kuriosa. Det vi ser etter, er det som kalles kombinatorisk kreativitet. Evnen til å kombinere på tvers av forskjellige områder. Bruke gammel kreativitet og gamle ideer, men satt sammen på en ny måte slik at det gir ny mening og gir ny verdi.
“Substantially all ideas are second-hand, consciously and unconsciously drawn from a million outside sources, and daily use by the garnerer with a pride and satisfaction born of the superstition that he originated them.” - Mark Twain, Writer & Entrepreneur.
Psykologisk trygghet i kreative team
Så, la oss ta dette med oss og starte med det kreative teamet. For å bli gode på kombinatorisk kreativitet, er det en fordel om teamet er både tverrfaglig, tverrkulturelt og kjønnsbalansert. Kort fortalt, flere kilder til områder som kan kombineres. Her vil psykologisk sikkerhet være selve nøkkelen til å fremme kreativitet.
Kreative team opererer ofte i et miljø med konstant endring og stramme tidsfrister. Team-medlemmene må tørre å ta risiko uten å være redde for å bli ydmyket, eller være redde for å utfordre status quo fordi de føler at deres ideer ikke vil bli akseptert. En slik følelse av usikkerhet kan ha en negativ innvirkning på teamets ytelse og evne til å kombinere medlemmenes bidrag til den kombinerte kreativiteten. Team med et høyt nivå av psykologisk sikkerhet har altså større sannsynlighet for å være kreative og innovative fordi de har flere referanser å spille på.
Faktorer som bidrar til et teams følelse av psykologisk trygghet inkluderer teamstørrelse, teamstruktur, teamnormer og teammedlemmenes individuelle personligheter. For å skape en følelse av trygghet i et team er det viktig å identifisere og adressere disse faktorene.
Lagstørrelse: Lag som er for store kan være overveldende og skremmende, noe som kan føre til en følelse av usikkerhet. Det er viktig å ha en passende teamstørrelse for oppgaven.
Lagstruktur: Måten et team er strukturert på kan påvirke nivået av psykologisk sikkerhet. Hierarkiske team har mindre sannsynlighet for å være psykologisk trygge, da teammedlemmer kan føle at de trenger å tilpasse seg meningene til de som har autoritet. Flate, desentraliserte team er mer sannsynlig å være psykologisk trygge, ettersom teammedlemmer føler at de har en større følelse av kontroll og eierskap.
Lagnormer: Måten et team fungerer på kan også påvirke nivået av psykologisk sikkerhet. Lagnormer som er for konkurransedyktige eller som setter høy verdi på individuelle prestasjoner, kan føre til en følelse av usikkerhet. Lagnormer som legger vekt på samarbeid, respekt og åpen kommunikasjon er mer sannsynlig å fremme en følelse av trygghet.
Individuelle personligheter: Teammedlemmenes individuelle personligheter kan også påvirke nivået av psykologisk sikkerhet. De som er utadvendte og selvsikre vil ofte dele ideer, mens de som er sjenerte eller innadvendte vil ikke like ofte gjøre det. Det er viktig å ha en blanding av personlighetstyper på et team for å oppmuntre til en rekke perspektiver og ideer.
Psykologisk trygghet og kreativitet på individnivå
På individnivå derimot kan psykologisk trygghet i noen tilfeller være hemmende. Eller, for å snu litt på det, noen ganger er utrygghet stimulerende for kreativitet.
De vi først tenker på som kreative genier er ikke de som nødvendigvis oser av trygghet. Selv om det kan virke slik på overflaten. Storheter som John Lennon og Robin Williams uttrykte ofte en følelse av utilstrekkelighet og lav selvtillit. Gjennomgående handler det om mennesker som tviler på seg selv, og som føler at de ikke når opp til omverdenens eller egnes høye forventninger. Disse menneskene får økt kreativitet av indre negative følelser, og det støttes av forskning som kobler det til biokjemiske prosesser i hjernen. Behovet for anerkjennelse blir såpass sterkt at det fyrer opp neuroner og forsterker begge hjernehalvdeler til å yte på et ekstremt høyt og kreativt nivå.
Det er også grunn til å tenke at slike individer faktisk evner å lykkes med både eksplorativ og transformativ kreativitet. Uttakene tar gjerne kunstneriske former, og lander noe stort og spesielt helt ut av det blå. Som om de er blitt berørt av høyere makter eller vært i dialog med vesener fra andre verdener.
På godt eller vondt så er vi alle forskjellige, og det er ikke en enkel strek i sanden som definerer et felles trygghetsnivå. Det som de fleste av oss er tjent med, er en verden der vi ikke lever i vakuum med våre kreative sider. At vi blir involvert, og anerkjent for våre kreative bidrag. At kreativitet er noe som oppleves på individnivå og på gruppenivå. Og med unntak av de store kreative geniene, vil det være riktig å si at de fleste av oss opererer best der vi føler oss trygge og ivaretatt.
Med mindre en blir selvtilfreds, og prokrastineringen melder sin ankomst. Da kan det kanskje være på sin plass med en liten klype frykt.
Denne artikkelen er en del av vårt nyhetsbrev. Meld deg på her for seneste nytt innen ledelse og organisasjonsutvikling!